Vågamotprosjektet

- The Lofoten Fisheries Heritage Center
- Møtested for kultur, natur og kunst

Vágamót er et samarbeidsprosjekt i Storvågan (ved Kabelvåg) mellom Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin. I neste prosjektfase er det også ønskelig å involvere Nyvågar Rorbuhotell.

Arbeidet med prosjektet startet allerede i 1993.

Beskrivende utdrag fra prosjektskissen
Lofotfisket - verdens første og største kommersielle torskefiskeri - oppsto antakelig på 1000-tallet. Tørrfisken ble levert til internasjonale markeder. I høymiddelalderen var England viktigste avtaker - i løpet av seinmiddelalderen vendte eksporten seg til Tyskland og Nederland. I middelalderen utgjorde fiskeeksporten om lag 80 % av hele Norges utenrikshandel. Fra 1700-tallet vokste det fram nye markeder i Italia og Spania, som i moderne tid har vært de viktigste for norsk tørrfisk og klippfisk. På 1900-tallet har eksport til Afrika også vært vanlig.

Arkeologiske utgravninger i Storvågan har brakt fram unike rester av Nord-Norges eneste by og uomtvistelige landsdelshovedstad fra perioden ca. 1100-1400. Byen var grunnlagt på tørrfiskhandelen. I denne lange perioden var Vágar sentralsted for handel, rettsvesen og kirke i Nord-Norge. Funnmaterialet er utrolig rikt og viser importvarer fra store deler av Nord-Europa, foruten enkelte gjenstander fra Middelhavsområdet (Syria og Marokko). Vågar var verdens nordligste by i middelalderen og representerte dermed noe ekstremt i Europas bykultur i perioden. "Europas urbane utpost mot nord" kan vi kalle dette samfunnet. Dette burde tilsi en interesse for Vågar som byfenomen også langt utover Norges grenser.

Selv om byfunksjonene forsvant fra 1400-tallet, fortsatte Lofoten å være det sentrale stedet for produksjon av tørrfisk for det europeiske markedet. Lofotfisket har i stor grad dannet grunnlaget for Nord-Norges og også Norges handelskontakt med det øvrige Europa. Fisken ble i middelalderen eksportert via Bergen (de hanseatiske kjøpmennene) og Trondheim (erkebiskopens handel). Fra disse to byene ble de internasjonale impulsene brakt videre til Lofoten.

Tiltak
Prosjektets hovedmålsetting er etablering av Storvågansenteret - et møtested for kultur, natur og kunst. Etablering av en monumental bygning skal virke sammenbindende og utvikle produktet i Storvågan videre. Siktemålet er også å inkludere et dokumentasjons- og forskningssenter for lofotfisket og lofotfiskets historie. På denne måten kan fortid og framtid knyttes sammen gjennom følgende tiltak:

Utstilling og undervisning
Historisk gate: Lofotfisket gjennom 1000 år
Fordypningsutstilling: Middelalderbyen Vágar
Auditorium/multimedierom for 100 pers.
Felles utstillingsareal for Lofotmuseet, Galleri Espolin og Lofotakvariet, bl.a. til vandreutstillinger
Undervisnings- og grupperom

Fellesfunksjoner/publikumsrettet mottak
Billettskranke (billetter, brosjyrer, informasjon)
Butikk (Souvenir, bøker, trykk, tekstil, kioskvarer)
Kafé m. kjøkken (og personalkantine)
Toaletter/lager m.m.
Kontorer i tilknytning til publikumsfunksjonene
Magasin for Lofotmuseet og Galleri Espolin
Kontorer for de faglig ansatte på alle fire institusjoner.
Bibliotek.

Publikum skal fra inngangspartiet ledes inn på en historisk vandring som starter med utstilling over bergkunsten i Storvågan, anslått til å være 8-9000 år gammel. Ca. 1100 e. Kr. ankommer man middelalderbyen, som representerer det største fordypningspunktet i vandringa. Middelalderutstillingen bygges dels over det store arkeologiske materialet som finnes, men også de viktige historiske "fortellingene" som det skriftlige materialet gir oss. Kongemakt, kirke og adel, samt borgerskapet i Bergen og Trondheim hadde store interesser i tørrfiskhandelen - dette skal framheves i utstillingene, ved siden av livet i middelalderbyen. Moderne teknologi benyttes.

Fra middelalderbyen vandrer man videre gjennom lofotfiskets og fiskeværenes historie fra 1400-tallet og opp mot samtida. Det legges stor vekt på skreiens enestående betydning for landsdelens økonomi og for den nasjonale eksporten gjennom hundreårene.

Fordypningspunkt i den yngre delen av historia kan for eksempel bli væreiersystemet fra slutten av 1700-tallet, og den store moderniseringa i fiskeriene omkring 1900. Til slutt vil nåtid og framtid for lofotfisket og fiskeriene tematiseres, slik at det historiske settes inn i en dagsaktuell sammenheng.

Når man har gått gjennom hele senterbygninga og fått inspirasjon til videre fordypning, beveger man seg til fordypningspunktene Lofotmuseet (det autentiske gamle fiskeværet), Galleri Espolin (kunsten), Lofotakvariet (naturgrunnlaget).

Etablering av Vágamót kan betraktes som en nødvendig forutsetning for å få til en positiv videreutvikling av Storvåganområdet. Senteret vil være det fysisk sammenbindende elementet mellom de fag- og reiselivsinstitusjonene som finnes i dag. Tverrfaglig samarbeid, felles markedsføring og administrativt samarbeid vil være nye nøkkelfunksjoner.

I Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving er det lagt vekt på at økologi og miljøvern i framtida bør være et sentralt felt i museumsvirksomheten der det kulturfaglige og naturfaglige knyttes sammen. I denne sammenhengen er det grunn til å påpeke at Lofotakvariet og Lofotmuseet sammen gir et av de beste utgangspunktene for å etablere et tverrfaglig miljø i forhold til denne målsettingen. Etablering av Vágamót vil kunne skape de rette fysiske forutsetningene for et tverrfaglig samarbeid; i forskning, kulturforvaltning og i pedagogisk sammenheng.

Kulturminnene og kulturlandskapet
Storvågan-området er kjennetegnet av en mengde kulturminner fra ulike tidsperioder, noe som gjør stedet ytterst interessant i et historisk perspektiv. Kommunens Fotefar-mot-nord-sti inkluderer noen av disse kulturminnene, men på langt nær alle. Det vil i prosjektet derfor legges vekt på å etablere et helhetlig park- og kulturstiområde. Det må utarbeides en egen plan for dette i samarbeid med kulturvernmyndighetene.

Samspillet mellom kulturlandskapet i Storvågan og den planlagte museumsutstillingen vil øke attraksjonsverdien av området betydelig.

Aktivitet og opplevelse
I området vil det også være mulig å utvikle et sterkere opplevelseskonsept, knyttet til kulturlandskapet og de bygningene som allerede finnes i området. Storvågans historie og middelalderbyen Vágar vil kunne være sentrale elementer, og kjente historiske skikkelser som kong Eystein, Asbjørn Selsbane m.fl. kan gjenskapes. Besøkende kan aktiviseres i forskjellige spill og aktiviteter. Eksisterende rorbuer, naust, stall etc. kan tas i bruk, i kombinasjon med nyanlegg av smie, gammer, kopi av middelalderhus, "leirsteder" og lignende. Det vil også være mulig å etablere sesongvis husdyrhold i området i samarbeid med en lokal bonde eller 4H- forening. Enkle midler som tidsriktige drakter, dans, illusjon av kamphandlinger og fiktiv handel kan inngå i konseptet. Det kan legges vekt på enkel produksjon av matvarer og datidens handelsvarer. Dette vil bidra til en realistisk historieformidling som vil feste seg hos de besøkende. En økologisk hage er anlagt i utkanten av museumsområdet. Denne kan også inngå i helhetskonseptet for Storvågan.

Mulighet for aktivitet knyttet til sjø og fiske vil også være et naturlig element. Her kan spesielt nevnes storfembøringen Vágar (bygd i 1998) som har naustet i Lofotmuseets område. Det finnes også en rekke mindre nordlandsbåter som kan lånes inn til aktiviteter. I disse sammenhengene er det naturlig å dra inn ulike lag, foreninger og skoler som partnere.

Ved Lofotakvariet vil man kunne organisere aktiviteter knyttet til fiske og behandling av fisken som del av kunnskapstilegnelsen. Sløying av fisk, tørking, røyking, salting osv. kan eksemplifiseres ved installering av enkelt utstyr, og spesielt skoleelever vil her kunne være aktive deltakere.

Lofotens posisjon innen malerkunst bekreftes gjennom gode besøkstall for bildegalleriene i Lofoten. Denne interessen kan også utnyttes i beretningen om Lofotfisket. Espolin Johnson var kanskje den fremste formidleren av fiskernes liv og virke. De kunstinteresserte og de som søker informasjon om kystbefolkningens livsvilkår, kan oppleve kunstnerens fremstilling av denne tilværelsen gjennom å besøke Galleri Espolin. En stor andel besøkende kan ledes via Espolin Johnsons kunst til nærmere kunnskapssøk om Lofotfisket, slik de vil få god anledning til gjennom Vágamót.

Publikum og marked
Et "grønt reiseliv" i Lofoten har den bærekraftige høstingen som mål. Fornuftig utnyttelse av land og sjøbaserte ressurser vil være grunnlag for reiseliv i mange generasjoner, men uten en levende kystkultur vil reiselivsvirksomheten kunne få problemer i vår region.Vágamót kan bli en arena for bevaring av levende kystkultur.

Senterbygninga vil gi Vågan og Lofoten ei ny storstue der Lofotens natur-, kultur- og kunsthistorie kan studeres i sammenheng. Vágamót vil kunne bli et tverrfaglig læringssenter for elever og studenter fra nær og fjern, og de nye fysiske fasilitetene vil kunne gi grunnlag for en utvidelse av reiselivssesongen i området.

Målgruppene for Vágamót er flere: Det kan være "vanlige turister", skoleklasser, lokalbefolkning generelt, firmagrupper, forskere og andre. Felles for de besøkende er at de søker informasjon når de besøker et reiselivs- og museumsanlegg av denne typen.

Dersom regionen oppnår verdensarv-status, vil vi oppleve en sterkere strøm av turister, og mest sannsynlig en kategori turister som forventer et bredt kulturtilbud. Realisering av Storvågan-senteret vil bedre logistikken for turistmottak i området. Sentret kan også få en framtidig rolle som dokumentasjonssenter for Lofotens verdensarv-status.

Etablering av Vágamót vil være en vitamininnsprøytning for utvikling av Storvågan som reiselivsprodukt, bl.a. ved at det nye senteret vil gi stedet større attraksjonsverdi utenom selve sommersesongen. Muligheter for faglige konferanser og forskningsfunksjoner både innen natur- og kulturfag vil være en annen styrke. Anlegget vil dessuten utvilsom få stor tiltrekningskraft i forhold til skoleverket, både lokalt og i en bredere sammenheng. Analysen i forhold til marked vil måtte være en viktig del i det videre utredningsarbeidet.

Forankring
Vágamót -prosjektet er forankret i Vågan kommunes politiske planer (Kommuneplanens samfunnsdel ”Strategisk utviklingsplan for Vågan” 2003 – 2015, samt Vågan kommunes Handlingsplan 2005 – 2008). Prosjektet samsvarer også med statlige og fylkeskommunale målsettinger i Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, "Utviklingsprogram Nordland 2004 – 2007", samt prosjektet Den verdifulle kystkulturen.

I forbindelse med fylkeskommunens pågående arbeid med ”Regional kulturminneplan for Lofoten”, er middelalderbyen Vågar trukket spesielt fram som eget tema. I presentasjonen Tema i Regional kulturminneplan for Lofoten 2005-2008 (: 1) skrives det blant annet:

"I middelalderen var Vågar den eneste byen i Nord-Norge. I dag er selve bygrunnen bevart som metertykke kulturlag på Lofotmuseets arealer… Et langsiktig mål bør være at byen synliggjøres gjennom et middelaldermuseum i Storvågan. I regional kulturminneplan vil det fokuseres spesielt på byens levninger som er spredt på et større område, men som samlet likevel gir et godt bilde av byens vekst. En grunn til å fokusere nettopp på middelalderbyen Vågar, er at stedet knyttes til historiske hendelser i forbindelse med rikskongedømmets virksomhet i Nord-Norge."

Verdiskaping
Hovedmålet i prosjektet Den verdifulle kystkulturen er å ta i bruk kystens kulturarv i utvikling og verdiskaping i Nordland. Vágamót-prosjektet tar utgangspunkt i Storvågan-områdets kulturminner, med hovedvekt på middelalderbyen, for å skape næringsvekst og stedsutvikling, helt i tråd med delmål 1 i Den verdifulle kystkulturen. Realisering av Vágamót-prosjektet vil gjøre Storvågan-området mer attraktivt for publikum, samtidig som det vil sette institusjonene i området bedre i stand til å ta i mot en forventet økning av "kulturturister" til Lofoten. Den økonomiske verdiskapingen for institusjonene i Storvågan ligger først og fremst i muligheten for økte billettinntekter. Dagens turisttilstrømming til Lofoten kan utnyttes bedre gjennom økt markedsføring av kulturtilbudet i Storvågan, men det er også nødvendig å forbedre tilbudet både innholdsmessig og logistikkmessig, dersom man skal kunne utnytte potensialet. I tillegg forventes antall besøkende å øke i årene som kommer.

Realisering av Vágamót -prosjektet vil gi ringvirkninger i form av økonomisk gevinst for deler av næringslivet både lokalt og regionalt. Det er først og fremst reiselivsnæringen, handelsstanden og restaurantnæringen som vil merke oppsving ved økt tilstrømming av turister. Men et utvidet og bedre kulturtilbud i Storvågan, vil også skape nye arbeidsplasser på stedet, noe som gir samfunnsøkonomisk gevinst, samtidig som redusert arbeidsledighet gir verdiskaping på sosialt plan.

Institusjonene og bedriftene i Storvågan legger vekt på et godt samarbeid med lignende aktører i Lofoten, Ofoten og Vesterålen, blant annet gjennom gjensidig markedsføring av hverandres tilbud. Telenor FoU-rapport 27/2004, Lofotundersøkelsen 2004 (: 35), slår fast at 19% av de turistene som besøker en attraksjon, har brukt "brosjyre plukket opp underveis" som informasjonsgrunnlag for valg av sted. Tilsvarende tall for overnattingssteder er 15%. I Storvågan bidrar vi til verdiskaping i en større region ved å henge opp plakater og legge ut brosjyrer for andre aktører. Vi har valgt å opptre etter prinsippet om at samarbeid tjener alle parter bedre enn konkurranse. Markedsføring av andre tilbud i regionen vil få større slagkraft ved realisering av Vágamót -prosjektet. Et større publikum og forbedret logistikk fører til at man når fram med informasjon til flere mennesker på en mer systematisk måte. Og sist, men ikke minst: En bedre formidling av lofotfisket og lofotfiskets historie gjennom kultur, kunst og natur, vil skape større interesse for regionen, og føre til verdiskaping for hele Lofoten.