Vett og Uvett-kalender for 2008 i salg
21/05/2007

Vett og Uvett ble en suksess. En bestselger. En listetopp, om vi snakker dagens språk. Kaare Espolin Johnsons illustrasjoner må sies å ha en stor del av æren for bokens popularitet.

Stubber fra Troms og Nordland er boken undertittel. Det høres nesten litt puslete ut. Alle som har den minste lille kjennskap til denne humor-bibel, som den også kalles, kan bekrefte at den er alt annet enn puslete. Boken kom ut i 1942,  skrevet av Peter Wessel Zapffe og Einar K. Aas. Førstnevnte sto for noen av tekstene, blant andre "Tajnnpina", "I rorbua" og "Fajlkniven".

De aller fleste tekstene kom fra Einar K. Aas, eller nærmere bestemt hans far, Ole Heide Aas. Einar førte historiene i pennen, slik han husket dem fortalt av faren. Ole Heide Aas (1863-1941) var en utmerket forteller med sans for en god historie. Han var født i  Øyhellhamn på Store Molla i Vågan kommune. Fra 1885 arbeidet han som lærer i Trondenes, og han fikk fort status som "en majnn så det går an å snakke mæ", slik Zapffe skriver i forordet til Vett og Uvetts første utgave. Zapffe skriver videre:

"Og det blev til en regel i Trondenes, at når der hendte ting utenom det vanlige, eller hvis nogen gjemte på en eller anden dyrebar viten om "livet" eller "mennesket", så måtte de gå til "han Aas" for å vite det vel forvaret, så det ikke gikk tapt for menneskeheten. Langveisfra kom der beretninger han aldrig hadde bedt om, slik som brevet fra Yttersida om han Gammel-Jentoft. Ole Aas "hermet" ikke; i fantasien blev han ett med sine skikkelser, og fortellingen fyldte stuen med en sunken tids fortryllelse, med lugt av tjære og sus av sjø, med mennesker som isolationen og det nære forhold til vind og vand og jord gav noget tidløst og bestandig gyldig."  (F. Bruns bokhandels forlag, 1942)

Vett og Uvett kom i stadig nye opplag de neste tretti årene, med tre - fire års mellomrom. Når man tenker på at det er langt over hundre år siden Ole Heide Aas begynte sitt lærervirke i Trondenes, må man, uten å overdrive, kunne påstå at disse historiene har vært særdeles slitesterke.